Gestagene prevensjonsmidler
Rene gestagenpreparater (østrogenfri prevensjon) er prevensjonsmidler som inneholder ett av flere ulike typer gestagener, men ikke østrogen (1). Det finnes flere ulike rene gestagene prevensjonsmidler tilgjengelig i Norge. Eksempler på slike preparater er (gestagent virkestoff i parantes): p-stav (etonogestrel), p-sprøyte (medroksyprogesteronacetat), hormonspiral (levonorgestrel) og p-piller (desogestrel, noretisteron, drospirenon). Sex og Samfunns e-metodebok gir en god oversikt over tilgjengelige preparater (https://emetodebok.no/kapittel/prevensjonsmidler/) (1).
En av fordelene med gestagenpreparater er at de ikke er assosiert med økt risiko for tromboembolisme. Gestagenpreparater anbefales derfor av Direktoratet for medisinske produkter som det foretrukne prevensjonsmiddelet til kvinner som skal starte med hormonell prevensjon (2).

Gestagene prevensjonsmidler og risiko for brystkreft
Det har lenge vært kjent at kombinasjons-p-piller kan øke risiko for en tidlig brystkreftdiagnose. I 1996 viste en omfattende analyse en lett økt risiko assosiert med brystkreft hos nåværende eller nylige brukere av kombinasjons-p-piller, der risikoen avtok etter seponering og var tilbake på baseline ti år etter opphør (3-5). En dansk registerstudie fra 2017 fant at den relative risikoen var assosiert med varighet av bruk at hormonell prevensjon (6). Den absolutte risikoen for brystkreft er likevel svært lav hos premenopausale kvinner.

Stor britisk studie publisert i 2023 viser en svakt økt risiko for brystkreft, mens den absolutte risikoen er lav
Det har vært begrenset med data om risikoen for brystkreft blant kvinner som bruker, eller nylig har brukt rene gestagene prevensjonsmetoder (1,4,5). En britisk observasjonsstudie fra 2023 (registerbasert kasus-kontrol + metaanalyse av tidligere studier) har bidratt til økt kunnskap og fått oppmerksomhet. Studien undersøkte sammenhengen mellom pågående eller nylig bruk av hormonelle prevensjonsmidler og økt risiko for brystkreft, med et særlig fokus på gestagenpreparater (5). Kasus-kontrollstudien inkluderte ca 9500 kvinner under 50 år med invasiv brystkreft og ca 18000 kontroller. Studien viste en svakt økt relativ risiko (20-30 %) for brystkreft hos kvinner under 50 år som bruker eller nylig har brukt gestagenbaserte prevensjonsmidler. Den lille risikoøkningen var lik for alle typer gestagenbaserte metoder (p-piller, p-sprøyte, p-stav og hormonspiral), i tillegg var den i samme størrelsesorden som risikoen for brystkreft assosiert med kombinasjons-p-piller (4, 5).
Forskerne kombinerte også sine egne data for gestagene p-piller med data fra tidligere studier i en meta-analyse. I denne analysen ble det beregnet absolutt risiko for brystkreft over en 15-årsperiode assosiert med 5 års bruk av et peroralt prevensjonsmiddel. For kvinner i alderen 5-16 år som brukte et peroralt prevensjonsmiddel i 5 år, økte absolutt 15-års risiko fra 0,084% til 0,093%. Mens for kvinner mellom 35 og 39 år som brukte peroral hormonell prevensjon i 5 år, økte 15-års absolutt risiko fra 2,0% til 2,2 %. Forfatterne skriver at gitt at den underliggende risikoen for brystkreft øker med økende alder, er den absolutte tilleggsrisikoen forbundet med orale hormonelle prevensjonsmidler estimert til å være lavere hos kvinner som bruker prevensjon i yngre alder sammenlignet med eldre premenopausale kvinner. Risiko for bivirkninger må som alltid balanseres mot fordelene ved å bruke prevensjonsmidler i fertil alder (4,5). Forfatterne påpeker videre at mekanismene bak gestageners påvirkning på risiko for brystkreft fortsatt er lite forstått (5).

Lav risiko for brystkreft hos yngre kvinner
Norske data viser at risikoen for brystkreft svært lav i de yngste aldersgruppene. Data fra helsedirektoratet viser at bare ca. 25 kvinner mellom 30-35 år får brystkreft årlig. Dette tallet stiger til ca. 500 fra 50 års alder (7). Kvinner som bruker eller ønsker å bruke gestagene prevensjonsmidler, kan derfor være trygge på at risikoen for å utvikle brystkreft som følge av prevensjonsbruk forblir liten (2).

Flere andre modererbare risikofaktorer
Eksogent tilførte hormoner er bare en av flere modererbare risikofaktorer for brystkreft. Referanse (8) kan leses for mer informasjon om faktorer som kan påvirke brystkreftrisiko hos den enkelte kvinne. Her påpekes flere modererebare risikofaktorer, som for eksempel BMI og alkoholinntak.