Mistanken om økt risiko for atrieflimmer ved bruk av bisfosfonater ble vekket ved analyse av bivirkningsdata fra HORIZON (Health Outcomes and Reduced Incidence with Zoledronic Acid Once Yearly)-studien. Forekomsten av hjertearytmier var høyere i zoledronatgruppen (6,9 %) sammenlignet med placebogruppen (5,3 %), og forskjellen skyldtes hovedsakelig økt forekomst av alvorlig atrieflimmer i zoledronatgruppen (1,3 %) i forhold til placebogruppen (0,5 %). De fleste tilfellene av atrieflimmer (47 av 50) oppsto mer enn 30 dager etter infusjonen, når zoledronat ikke lenger var detekterbar i serum. EKG-undersøkelse av pasienter få dager etter den tredje infusjonen avdekket ingen forskjeller mellom zoledronat- og placebogruppen (1 ,2).

I etterkant av HORIZON-studien ble data fra en klinisk studie med et peroralt bisfosfonat, alendronat, retrospektivt gjennomgått, og forfatterne fant en trend for økt risiko for alvorlig atrieflimmer ved bruk av alendronat. Selv om funnet for alendronat ikke var statistisk signifikant førte resultatene fra disse studiene til bekymring for eventuell økt risiko for atrieflimmer som en gruppeeffekt av bisfosfonater. Problemstillingen har derfor vært et tema i flere påfølgende kliniske studier, både randomiserte studier, observasjonsstudier og meta-analyser, med analyse enten på spesifikke bisfosfonater eller bisfosfonater som gruppe. Amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) har også analysert spontanrapporterte bivirkningsmeldinger. Resultatene fra disse studiene har vært motstridende, og tilgjengelig data gir dermed ikke grunnlag for noen sikker konklusjon om en eventuelt økt risiko for atrieflimmer ved bruk av zoledronat spesielt eller bisfosfonater generelt. Det er i disse studiene ikke påvist økt forekomst av slag eller dødsfall som følge av slag ved bruk av bisfosfonater. Flere forfattere angir at dersom det foreligger en økt risiko for atrieflimmer ved bruk av bisfosfonater, er risikoøkningen trolig relativt liten sammenlignet med risikoen for atrieflimmer hos postmenopausale kvinner generelt (1, 2).

De aller fleste studiene på denne problemstillingen er gjort på pasienter med osteoporose, og det har vært spekulert i om risikoen kan være større hos kreftpasienter som får høyere doser bisfosfonater parenteralt. En nylig publisert kohortestudie avdekket en beskjeden økning i risiko for atrieflimmer og slag ved bruk av parenterale bisfosfonater hos kreftpasienter (3).

Mekanismen bak en eventuell bisfosfonatindusert økt risiko for atrieflimmer er så langt heller ikke fastslått, men inflammasjon eller elektrolyttforandringer som påvirker ledningsoverføringen, eller strukturelle kardiale forandringer over tid er foreslått som mulige mekanismer (1, 2).

Det er med andre ord ikke endelig avklart om bisfosfonater gir økt risiko for atrieflimmer, og problemstillingen følges opp av både amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter (1-4). I følge europeiske legemiddelmyndigheter pågår det en skandinavisk studie over 5 år der arytmier og andre kardiovaskulære symptomer skal overvåkes (4). I Norge står bisfosfonater på Statens legemiddelverks liste over legemidler under særlig overvåking, og atrieflimmer er blant de reaksjonene som leger spesielt oppfordres til å melde fra om (5).