Arterielle tromber dannes i kretsløpet der blodgjennomstrømningen er høy og består i hovedsak av blodplater bundet sammen med fibrintråder. Ved arterielle tromber er både aktivering av koagulasjonsfaktorer og blodplater av betydning. Blodgjennomstrømningen i kretsløpet hvor venøse tromber dannes er relativt mye mindre, og venøse tromber består i hovedsak av røde blodlegemer og fibrin – og relativt få blodplater. Aktivering av koagulasjonssystemet er altså den kritiske faktoren ved venøse tromber og blodplateaktivering av relativt mindre betydning (1).

Lavdose acetylsalisylsyre (ASA) utøver sin blodfortynnende effekt ved å irreversibelt hemme produksjonen av tromboksan A2 i blodplatene, og dermed deres aggregeringsevne. Lavmolekylære hepariner (LMWH) hemmer trombin gjennom binding til antitrombin III og hemmer dermed koagulasjonskaskaden. Blodplatehemmere (som ASA) har derfor betydelig bedre effekt mot arterielle tromber, mens antikoagulantia (som LMWH) har god effekt mot både arterielle og venøse tromber (1).

Tromboseprofylakse ved flyreiser er omtalt i en artikkel i tidsskriftet til den norske legeforening: ‘Passasjerer bør gis råd om regelmessig bruk av muskel-vene-pumpen og rikelig væskeinntak (husk at alkohol er vanndrivende). Elastiske strømper er aktuelt hos eldre og hos passasjerer med risikofaktorer. Tromboseprofylakse er sjelden indisert, men bør vurderes hos passasjerer med tidligere venøs trombose som ikke får antikoagulasjonsbehandling’ (2).

Videre i den norske artikkelen står følgende om legemidler ved flyreiser: ‘Blodplatehemmere, som ASA, har kun marginal effekt ved venøs trombose, men beskytter mot arteriell trombose. LMWH har imidlertid meget god beskyttende effekt som profylakse mot venøs trombose, og data tyder på at en høy profylaktisk dose kan hindre koagulasjonsaktivering i forbindelse med hypobar hypoksi. Vi anbefaler derfor at risikoindivider får en injeksjon av en høy profylaktisk dose med LMWH. Injeksjonen kan settes ved avreise til flyplassen, og effekten varer i om lag ett døgn’ (2).

Effekten av ASA på dyp venetrombose (DVT) er studert i en stor placebokontrollert studie (PEP-studien) hvor man blant annet undersøkte effekten av 160 mg ASA daglig til pasienter med hoftebrudd (N=13356) og elektive artroplastiske operasjoner (N=4088). Studiegruppen konkluderer med at lavdose ASA også reduserer risiko for DVT (med 28%, 95% KI: 4-45%), men at effekten er betydelig dårligere enn for LMWH (3). Studien fikk en del kritikk i etterkant, men denne gikk stort sett på betydningen av resultatene og ikke resultatene som sådan (4, 5).

De samme rådene som tidligere nevnt gis i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), der det også angis at selv om noen anbefaler ASA som profylakse ved flyreiser så foreligger det ikke dokumentasjon for at dette er effektivt (6). En oversiktsartikkel om flyreiser og DVT fra 2007 konkluderer også med de samme praktiske rådene om bevegelse av bena og godt væskeinntak, og at ingen profylakse er nødvendig for flyreiser under seks timer eller for pasienter uten riskofaktorer. For pasienter med risikofaktor(er) for DVT som skal fly lengre enn seks timer bør støttestrømper og/eller LMWH også benyttes. Ettersom antallet som må behandles for å spare ett tilfelle av DVT er høyt (NNT estimert til >2000) anbefaler forfatterne støttestrømper før antikoagulantia på grunn av bivirkningsfaren ved legemidlene (7). The American College of Chest Physicians (ACCP) gir de samme anbefalinger og sier også at de anbefaler å ikke bruke ASA til tromboseprofylakse, verken på lange flyreiser eller for DVT generelt (8).

Konklusjon
Anbefalinger for tromboseprofylakse ved lange flyreiser (lengre enn seks timer) er i all hovedsak ikke-medikamentelle. Godt væskeinntak, og bevegelse under turen. For pasienter med en eller flere risikofaktrer bør støttestrømper benyttes, og eventuelt også lavmolekylære hepariner. Pasienter uten risikofaktorer behøver ingen tromboseprofylakse uavhengig av flyreisens lengde. Det foreligger ingen dokumentasjon på at acetylsalisylsyre har effekt mot dyp venetrombose på flyreiser.