Under graviditet og amming må det legges stor vekt på ikke-medikamentelle tiltak i behandlingen av migrene, som å unngå utløsende faktorer. Paracetamol er førstevalg ved anfallsbehandling (1,2). 

Graviditet

Dersom behandling av den gravide med triptaner vurderes, bør dette skje på klar indikasjon. Fordelene ved behandlingen og mulig risiko for barnet bør vurderes nøye. Hovedvekten av dokumentasjonen på bruk av triptaner under graviditeten finnes for sumatriptan (Imigran), som bør være førstevalg hvis triptanbehandling anses som nødvendig (2,3).  Registerdata og prospektive studier med til sammen rundt 1400 eksponerte fostre, hovedsakelig i første trimester, har ikke gitt holdepunkter for økt risiko for misdannelser etter bruk av sumatriptan under graviditeten (2).

En nylig publisert studie har koblet data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen med Medisinsk fødselsregister (MFR). Forfatterne identifiserte 1535 gravide kvinner som hadde brukt triptaner under graviditeten, hvor av 1387 hadde brukt slike legemidler i første trimester og 1000 i andre og tredje trimester. Disse kvinnene ble sammenlignet med 372 migrenekontroller (kvinner som hadde brukt triptaner i løpet av de siste 6 måneder før graviditeten, men ikke under) og 68021 kvinner uten migrene. I første trimester brukte 47 % av triptanbrukerne sumatriptan. Det ble ikke funnet en sammenheng mellom triptanbruk i første trimester og alvorlige misdannelser. Triptanbruk i andre og tredje trimester var assosiert med en noe høyere risiko for atonisk uterus og blodtap over 500 ml ved fødsel (4).

En poster rapporterer data fra en studie med kobling av Reseptregistret med MFR. De identifiserte 1598 kvinner som hadde hentet ut minst ett triptan under svangerskapet. I likhet med andre studier fant de ikke en økt risiko for medfødte misdannelser etter triptanbruk i første trimester (5).

Amming

Triptaner bør brukes med forsiktighet under amming, og sumatriptan bør foretrekkes fremfor andre triptaner på grunn av mer klinisk erfaring (3,6). Men det er begrenset med opplysninger om overgang til morsmelk for sumatriptan (6). Ulike kilder (2,6,7) henviser alle til en liten australsk studie med 5 ammende kvinner (8). Resultatene fra denne tyder på at sumatriptan passerer over i brystmelk. Kvinnene fikk 6 mg sumatriptan subkutant, og gjennomsnittlig ratio mellom brystmelk og plasmakonsentrasjon hos kvinnene var 4,9:1. Dette tilsvarer en vektjustert barnedose på 3,5 % (95 % KI 0,3-6,7 %). Det ble ikke målt serumkonsentrasjon hos barna. Sumatriptan absorberes imidlertid dårlig fra gastrointestinaltraktus hos voksne, og den orale biotilgjengeligheten er kun ca. 14 %. Dersom dette er tilsvarende hos diebarn, tilsvarer det reduksjon av den beregnede vektjusterte barnedosen til kun ca. 0,5 %. Men barnets totale eksponering vil også avhenge av dets alder, metabolismekapasitet og ekskresjon. Sumatriptan har en kort halveringstid hos voksne, ca. 2 timer. Hvis man ønsker å redusere risikoen for påvirkning av diebarnet til det minimale, kan ammingen utsettes til 6-8 timer etter administrering av sumatriptan (3).

For de fleste andre triptaner enn sumatriptan mangler dokumentasjon på overgang til brystmelk. For eletriptan ble det funnet at substansen passerer over i brystmelk i liten grad (6). Basert på data fra åtte kvinner ble det funnet en gjennomsnittlig ratio mellom brystmelk og plasmakonsentrasjon hos kvinnene på 1:4 (9). Men kliniske data for barna mangler. Eletriptan har imidlertid en aktiv metabolitt, og overgang i brystmelk for denne er ikke kjent.

Konklusjon

Paracetamol er førstevalg ved anfallsbehandling hos gravide og kvinner som ammer. Dersom triptaner vurderes, bør dette skje på klar indikasjon, og sumatriptan bør foretrekkes pga. mest dokumentasjon og klinisk erfaring. Tilgjengelig data tyder ikke på økt risiko for misdannelser ved bruk av sumatriptan/triptaner i svangerskapet. Det er begrenset dokumentasjon på bruk av triptaner i ammeperioden. En liten studie indikerer at sumatriptan går over i morsmelk, men risikoen for diebarn anses som liten.